Denne uka har jeg vært forferdelig tåpelig, og på grunn av det kunne ting ha gått veldig galt her... Men jeg var heldig denne gangen, og jeg er en erfaring rikere. Synd det måtte gå ut over Evita, men tror hun har tilgitt meg - hun koser og maler i fanget fortsatt... :-)
Jeg var ute med Sari etter jobben på mandag, og la merke til at hun klødde seg så fælt - med laaange smilerynker i munnviken. Noe klødde tydeligvis VELDIG her! Vi fortet oss inn igjen, og jeg tenkte bare: "Håper det er lus! - Hudirritasjon og eksem-problemer vil jeg IKKE ha!" Så "lettelsen" var stor(!) da jeg fant et lite kryp i pelsen... :-) Jeg hadde Exspot liggende fra sørlandsturen i sommer, og siden vi passet mors cavalier i helga ba jeg henne komme ned senere på kvelden, så jeg fikk behandlet begge samtidig. Mens jeg holdt på med dette kom jeg plutselig til å tenke på katten. Kan den samme lusa som går på hunder også gå på katten?? For å slippe å ha lus "vandrende" frem og tilbake fra katten til hunden osv. tenkte jeg at Evita kunne få den siste lille dråpen som var igjen i ampullen. - For sikkerhets skyld liksom...!
Tirsdag kveld skulle vi få besøk av fem barn med foreldre fra Kenneths klasse, en såkalt "lekegruppe", for at både både barna og ikke minst foreldrene skal bli bedre kjent med hverandre. (Flott tiltak forresten!) Pga. Saris løpetid (og blodflekker stort sett "all over the place") hadde jeg gulvvask og rydding i hodet mitt da jeg kom hjem fra jobb. Og sjokket og stressfaktoren fløy rett i taket da jeg oppdaget at Evita hadde klødd av seg en flekk pels der hvor dråpen med Exspot hadde blitt påført. Med bange anelser gikk jeg inn på nettet og søkte på "katt" og "Exspot" og fikk nesten hjertestans da jeg så at det kunne være farlig å gi dette til katten, ja - i verste fall dødelig! Jeg hev meg på telefonen til bergs smådyrklinikk, og fikk heldigvis gode råd. Katten havnet i dusjen, og ble skikkelig skrubbet med mild såpe. Jeg skal love at dette ikke ble noen alminnelig "kattevask"!! Deretter skulle jeg prøve å få i henne mest mulig væske, så fant jeg frem det jeg hadde av godsaker i kjøleskapet: Purina Gold er nammis for Evita, - det absolutt beste hun vet! Jeg presset ut mest mulig av kraften i bokse og blandet i bittelitt vann. En skål med mat-fløte tynnet ut i vann fikk hun også, og begge deler falt i smak! Så skulle vi se an formen til dagen etter, eventuelt legge henne inn med væsketilførsel på klinikken, men pusen virket veldig oppegående og sprek, så vi fant ut at dette går bra uten videre tiltak. - Heldigvis!!! Og som sagt så sitter hun i fanget og koser og maler, så jeg antar hun har tilgitt meg den verste opplevelsen i hennes øyne: den forhatte dusjen!! ;-) DET VAR FÆLT! (Egentlig gikk det overraskende bra helt til hun fikk vann i ansiktet, men da var det slutt på tålmodigheten hennes!!) ;-)
Egentlig en ganske flau historie dette, men forteller den likevel så kanskje andre kan lære av den også...
