Sari var hos Caroline (Eagermind) uke 34, og tirsdagen, den 24. august ble hun parret med Benjei (Lundekocks Hit-and-Run), en sjarmerende tricolor hannhund tilhørende på Mainland. Det ble forsøkt en ekstra parring på torsdagen også, men da syntes nok Benjei at det fikk være nok, til tross for at Sari var meget villig...! ;) Hun har vært i kjempefin form hele tida, og vært med på masse gå- og joggeturer selv om tempoet ble merkbart redusert siste uka. Men ellers var det ikke så veldig mye vi merket til at valpene var på vei, utenom de siste dagene da det var det heftig trafikk ut for å tisse både sent og tidlig! Fra tirsdag den 19. ble temperaturen målt flere ganger i døgnet, for å klare å fange opp når temperaturen sank, for så å stige igjen før fødselen satte igang.
Ganske rund i magen kvelden før...
Da jeg gikk og la meg på kvelden søndag 24. oktober hadde jeg nok en følelse av at noe var i ferd med å skje, for etter at temperaturen hadde ligget rundt 37,7 - 37,9 hele uka, var den klokka 23 sunket til 37,3. Om natta, kl. 01.45 var tempen 37,2 - kl. 5.30 37,1 - kl. 08.00 37,1 og kl. 12.00 var den 37,3 Ok, nå har vi vel nådd laveste temperaturen, tenkte jeg, men da jeg målte klokka fem var temperaturen tilbake i 37,0! Hmmm... litt forvirret, men tenkte at da går det kanskje ei stund til likevel...(?) Det sto jo ettertrykkelig i "valpeboka" at temperaturen skulle opp igjen før fødselen satte igang...
Og det kan det jo hende det gjorde, men i så fall gikk det lynfort...! En og en halv time senere begynner noe å skje; brun-svart guffe begynner å renne! Alene hjemme og ingen bil for øyeblikket, ble jeg litt bekymret og tenkte det var best å sjekke dette med veterinæren. Da jeg ringte vakttelefonen første gang var klokka 18.35, og ble litt stressa da jeg ikke fikk svar. "Pussig", tenkte jeg, og lurte på om det kunne være fordi ikke alle dyreklinikkene hadde stengt for kvelden enda, men å finne ut hvilken som i så fall fortsatt var åpen var som å lete etter nåla i høystakken, så jeg ga opp. Istedet ringte jeg Randi Schei og fikk et annet vakttelefonnummer (- takk for hjelpa Randi!) :-) Da jeg ikke fikk svar på dette nummeret heller begynte det å demre noe for meg... Jeg har nok - på et eller annet tidspunkt - (for maaange år siden!), ha sperret telefonen for 820-nummer med "betal-tjenester". Tenkte vel bare på spåkoner (og det som verre er) den gangen, og det straffer seg jo før eller siden... ;) Fryktelig dumt! Men da jeg tok mobiltelefonen istedet kom jeg jo fram til vakttelefonen så det gikk bra. Heldigvis var tilbakemeldingen at det ikke behøvde å være noe galt, men ble forberedt på at første valpen burde komme innen en time, ellers kom det til å bli "utrykning" på meg!
Etter det gikk alt heldigvis ganske knirkefritt. Sari var kjempeflink, men det var godt å ha noen å støtte seg på, så jeg var veldig takknemlig for at Kathrine (fra Kathstone Whippets) kunne komme på kort varsel.
Klokka 19.40 ble den første valpen født, en tricolor tispe, vekt 284g. Denne tispas kjennetegn er en stor fin krage - akkurat som pappaen hennes har! :) Tispe nr. 2 kom klokka 20.45, også en tricolor tispe. Hun veide 320g og har den flotteste tegning en kan tenke seg, nå som vi snart går inn i den søte førjulstid... - en hvit (snødekt) julegran på nakken :-D Til sist kom en sobel hannhund, med vekt 304 gram.
Planen var at Caroline, Saris oppdretter, skulle komme for å være med på fødselen, men hun kunne jo ikke rekke frem i tide når det ble slik at fødselen startet uten de helt store forvarslene. Men utrolig og kjempesporty, - Caroline hev seg avgårde likevel - helt fra Ramnes, og var framme hos oss like etter at siste valpen var født. Og det var veldig flott å ha henne her også; jeg fikk utrolig mye informasjon om tida som skulle komme. Når man ikke har noe erfaring selv er det helt topp å få hjelp av de som har det. Så jeg sender en stor takk til både Kathrine og Caroline!
Valpene kommer dessuten til å bli registrert med Carolines kennelnavn: Eagermind.
Tispe nummer to (christmas girl)
Tispe 1 kom kl. 19.40 og veide 284 gram
Tispe 2 kom kl. 20.45 og veide 320 gram
Hannen kom kl. 21.20 og veide 304 gram
Etter at tre valper hadde kommet til skjønte vi fort at det ikke var flere i magen til Sari. Hun ble så rolig og lot ungene die.
Tre kraftige, sterke og fine valper som la på seg mye for hver dag som gikk. Etter ei uke var vekten kommet opp i 490 gram for både tispe 1 og hannhunden, og 509 gram for tispe 2...
Som bare ble kalt "juletre" i begynnelsen... ;-P
Hun har jo så fint hvitt juletre på nakken! :-)
En skikkelig tjukkebolle...!? ;)
Og ei vakker jente...
Her er jenta som er størst i flokken, men ikke mindre vakker av den grunn :-)
Fine tegninger - gutten ligner sin mor og mormor i fargen, men har større bliss :-)
Valpenes mor Sari, er klar for debut i eliteklasse 2 1/2 år gammel, og deres mormor Saeta (Int* Nord Uch NordV-08 SV-09 Andvaka Solaris) er klar for klasse 3 i lydighet. Blant Saris sterkeste egenskaper er konsentrasjon og arbeidsvilje, så forhåpentligvis kan valpene egne seg bra som lydighet-, agility- eller en annen type brukshund. De har høyt premierte utstillingshunder bak seg på både mors- og farssiden også, så kanskje er ikke utstilling helt umulig heller. Mormor Saeta ble i helga DanskVinner-2010 - etter å ha blitt Nordisk Vinner 2008 og Svensk Vinner 2009! NICE!! :-D
